UkristenUkristen, to. 1) (isl úkristinn) ikke kristen (kristelig); Iøder och vchristett folck (1527). NdM V. 220; 1 Kor 712 (CP); TSd 127 (ovf. IV. 330 b50); en hob paganer oc wchristne. PlSk g 6v; landsaatternis leffnet vende ickon paa det, som vaar wchristet. VdS 480-81, 310; mange christne, som vaare fangne hos de wchristne. Hvf I. 69; AB II. 29; der haffde slaget de u-christne Liflænder. RFII 466; en Christus blandt uchristne. Naur fort b 3v. 2) udøbt; - vkresten børn. Luc 27.Ukristnet, to. (fsv okristnadher) = ukristen 2); wor ther 2 børn att christne ... och børnene førdes hiem ighen wchristnedhe (1555). HübB 219; lade sit folck christne, som uchristned var. VdSv 65. Jf kristne. Vis mere +